Bitching på stranda

Nå er sommern her, og med den følger timer på stranda, solkrem i øynene og lyserød hud. Vi ligger på de fuktige håndkleene våre og slikker sol dag ut og dag inn, smører oss med oljer så vi ser ut som en klatt smelta smør, og iført bikinien vår, vrikker vi oss bortover strendene. Men strandlivet er ikke bare fryd og gammen. Bak alle antatte uskyldige piker skjules en mørk side, drepende blikk, og stygge ord.

I det ene øyeblikket føler du deg som dronningen av koigen, jessnes eller hvor enn det måtte være. Du spankulerer bortover stranda med smil om munnen, vinker til kjente og ukjente og aner fred og ingen fare. Men bak deg, i det du har passert en rekke strandløver og løvinner, kommer blikkene. Blikkene, tankene og ordene som hver og en kommenterer hvordan du ser ut. ''Herregud, den bikinien der så jeg på H&M for 2 år siden!'', ''Så du hvor feit ræva hennes så ut i den shortsen?'' osv. Og ikke si du aldri har slengt med leppa selv, for det har vi nok alle!

Dere vet jeg har rett. Det er sånn det er. Stranda har blitt en catwalk, ser du ikke perfekt ut, får du ekle blikk og stygge kommentarer. Hva er poenget? Hva er poenget med å bitche på stranda? Får det oss til å føle oss bedre? Får det våre feil og unykker til å forsvinne eller bedres? Er vi så jævelig perfekte i forhold? Hva er poenget? Vet dere, jeg var i Løten jeg, ei lita bygd med en sjø kalt Rokosjøen, til og med der fikk jeg en god porsjon ekle blikk. Og ikke av ungdommer og folk på min alder! Neeida, til og med de middelaldrede mødrene av noen bønder ga meg blikk. De som jeg trodde bare fokuserte på å leva livet, passe dyra og hadde lagt utseende og det å se så sinnsykt perfekt ut på hylla. Spar meg for det a. Fra nå av kan vi holde oss til oss selv, og drite i om jenta på nabohånklet har celulitter eller tre år gammel bikini! Stopp bithcinga folkens, det ekke no vits vet du!