angrer bittert

jeg hadde lyst på en morsom kveld i dag, så jeg kontakta mine kuleste venner; anette og henny. jeg dura ned til anette, og fant henne sittende på soveromsgulvet sitt. hu dreiv å rydda i smykkene sine, og jeg satt å så på. når hu dro fram all ørepynten sin fikk jeg dilla. fy faen så mye kul ørepynt den jenta har! jeg klødde i fingra etter å ta på de, men siden hu strevde sånn med å lage system ga jeg faen. men må innrømme en ting anette; når du gikk for å lage mat tok jeg meg en tur innom stativet med ørepynt og tukla litt. jeg måtte bare!
og nå lurer sikkert du på hvorfor jeg er besatt av ørepynt? grunnen er at jeg ikke har hull i øra selv. nå sitter du sikkert der sjokkert over hva du nettopp leste, siden du selv tok hull i øra når du var to år akkurat som aaaalle andre jenter har gjort. sånn ble det ikke med meg. og hvorfor? forklaringen er enkel; jeg ville være gutt når jeg var liten. jeg spilte fotball på en guttelag, var med på bandytreninger og putta alt håret mitt i capsen for å være enda mer guttete. angrer bittert på akkurat det. en annen grunn er at jeg har litt noia for nåler og hud i sammenheng med hverandre. så jeg må vel drikke meg altfor dritings, putte øra i frysern, surre fram en nål fra mammas syskrin, og be en random gjøre det på byen for at jeg skal få pynta ørene mine.
ender nok aldri opp med å gjøre det.. og synd er det. for i dag fikk jeg et innblikk i hvor mye kult som finnes på markedet når det kommer til ørepynt! hau